– Kjærligheten er grusom

Til tross for volden som utspiller seg i Renset, mener den prisbelønte regissøren av Nationaltheatrets oppsetning at stykket er svært poetisk.
Oskaras Koršunovas. Foto: Stig Håvard Dirdal
– Kjærligheten er ikke normal. Derfor kan vi finne den i det unormale, mener regissør Oskaras Koršunovas.

Sist gang den litauiske regissøren Oskaras Koršunovas gjestet Nationaltheatret, i 2015, satte han opp Klassen vår, som ble belønnet med en drøss sekserterninger. I 2013 fikk han også Heddaprisen for beste regi for Peer Gynt på Torshovteatret. Han er utdannet ved musikk- og teaterakademiet i hjemlandet, og kun 20 år gammel fikk han sitt første regioppdrag ved det litauiske nasjonalteatret. Det ble begynnelsen på en karriere som internasjonalt anerkjent teater- og operaregissør.

Kjærlighetslab

Koršunovas har flere ganger arbeidet med Sarah Kanes Renset,og han mener stykkets sentrale tema er kjærlighet. Koršunovas beskriver stykket som en kjærlighetslab, hvor den brutale Tinker undersøker kjærligheten pasientene hans har for hverandre – og hvorfor doktoren selv ikke føler slik kjærlighet.

– Kjærligheten er grusom,og den kan brukes som alibi for mye, mener Koršunovas.

Han beskriver den frie kjærligheten som uselvisk, slik Rensets karakterer elsker. Selv når Tinker skjærer bort kroppsdeler på pasientene sine, er kjærligheten deres der fortsatt. Hvor langt er de villig til å gå for den? For noen av dem er det kjærlighet inntil døden. Dette er den ideelle kjærligheten, til tross for at samfunnet anser den som feil.

– Kjærligheten er ikke normal. Derfor kan vi finne den i det unormale, sier Koršunovas.

Normalitet

Koršunovas mener Sarah Kanes dramatikk er høyst aktuell i dag, mye fordi Tinker representerer storsamfunnet og maktinstansene. Dermed reises det spørsmål om hvorvidt de unormale i samfunnet – avvikerne – skal betjene storsamfunnet.

Her ser vi en av Kanes inspirasjonskilder: Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirer. Ifølge Koršunovas er det blant annet dette som gjør Renset viktig: Vi befinner oss i en tid med det regissøren omtaler som «normalitetens fascisme». Tinker representerer det «riktige» samfunnet – ikke helt ulik legen Josef Mengele i Auschwitz, som ville finne måter å gjøre samfunnet «sunt og rent» på.

Poetisk

Scenerommet er en toetasjes bygning: Første etasje er hvit og institusjonsaktig, andreetasjen er innredet som et bibliotek. I overetasjen finner vi det åndelige, mens underetasjen, hvor pasientene befinner seg, representerer det ubevisste, det avsondrede og fysiske – et sted for labrottene.

Koršunovas ønsker å lage en vakker forestilling, for til tross for volden og torturen, har stykket store estetiske kvaliteter.

– Renset er svært poetisk, avslutter han.

Av Kaja Mjelstad

Relaterte Artikler